Tchau

Tilbake i Salvador

2009-12-08T04:37:00.002+01:00

Rio var fantastisk, bedre enn forventet. Men det vil jeg ikke fortelle om foer jeg faar lagt inn bilder. Kabelen til aa overfoere bilder ligger nemlig i en av de to koffertene mine som er litt fravaerende for oeyeblikket. Jeg hadde egentlig ikke tenkt aa skrive om dette, i frykt for at mamma skal freake helt ut, men jeg maa bare dele det med noen. Det har seg slik at Paul, han vi leide penthousen hos, hadde sagt seg villig til aa passe paa koffertene mine mens jeg var i Rio. Snill kar. Han skulle komme forige onsdag og sjekke oss ut av leiligheten, men han kom jo selvfoelgelig aldri. Saa jeg satte bare koffertene igjen i leiligheten og haapte at han skulle komme og hente dem. Meen det viser seg at Paul er paa ferie, og han aner ikke hvor koffertene er. De er muligens i leiligheten, men han vet som sagt ikke. Saa naa lever jeg i den usle ryggsekken min, som inneholder svette klaer, tannboerste og et par havaianas. Great. Men herregud, det ordner seg sikkert.

Og naa er jeg altsaa alene. Det gaar helt greit, for jeg moeter folk hele tiden. Folk paa hostelet har munndiare, og i dag paa stranda moette jeg til og med to norske jenter. Men jeg maa innroemme at jeg ikke er saa uavhengig som jeg trodde. Mye kjekkere aa ha noen jeg kjenner rundt meg, noen jeg ikke trenger aa vaere saa hypersosial med hele tiden. Noen som kan smoere meg paa ryggen, slik at faktisk kan sole meg bak og. Naa har jeg nemlig tidenes skille, hvit paa hele baksiden og roedbrun foran.
Saa naa vil jeg egentlig bare hjem. Jeg kommer helt sikkert til aa savne det livet her, men naa er det paa tide med litt Norge.

Buhu- no e'e sluttn

2009-12-02T12:23:00.010+01:00

Jeg hater avskjeder. I går sa jeg hadet til vennene mine her, og det var ikke noe kjekt. Jada, vi skal holde kontakten og bla bla bla, men det blir aldri det samme. Det blir ikke i Brasil, det blir ikke det samme samholdet. I Norge er det så mye annet og så mange andre, og vi blir ikke avhengig av hverandre på samme måte. Her har vi bare hverandre, og henger sammen som erteris. Vi er litt som innvandrerne som flytter til Norge. Det er noen som blander seg med nordmenn, men de fleste holder seg til det gamle kjære og dyrker akkurat det. Jeg forstår dem. Men uansett, den verste avskjeden kommer om fem og en halv time. Mia og Kristina. Buhu. De går satt vi og grein og lo, grein og lo, en hel taxitur. Haha, taxi- sjåføren trodde sikkert det var noe kraftig galt med oss.

Men nå er alt pakket og , og jeg finner ikke visumet mitt. Håper jeg ikke trenger det... I dag skal vi ordne oss herlig julefrokost på verandaen, spille kort og nyte den siste tiden sammen. Buhu.

Flyet til Rio går kl 17. Egentlig er jeg helt vill etter å dra til Rio, men nå går det liksom ikke helt opp for meg. Det er så mye annet å tenke på. Men når flyet daler ned over byen, og jeg får se Jesus- statuen, sukkertoppen, strendene osv, kommer jeg nok til å bli helt i hundre! Hostel er reservert, og nå krysser jeg bare fingrene som at yr.no har mistet bakkekontakten fullstendig. De kan da ikke mene at det skal regne hver dag jeg er i Rio, det går bare ikke.

Nå er det bare ei uke igjen av blogger- karrieren min, nyt den!;p

Litt rotete bare

Vårin og Mia på stranda i går

Gjett hva mine to søte, små ordna til meg i går? Fikk adventskalandergave med maracuja- krem inni:) Glede!

Come fly with me, let's fly, let's fly away

2009-11-30T23:02:00.009+01:00

Har endelig fått fallskjermbildene! Ja, det var to uker for seint, men hey, vi er i Brasil.

Tenn lys!

2009-11-30T02:41:00.010+01:00

Dagene går med til å nyte Brasil i fulle drag og gjøre alt for siste gang.

Haha

I går var det avslutningsfest med gateway, og det var ganske knall. Festen foregikk på taket av et hotell, med fine folk, god mat og ei utsikt av en annen verden. For å si som Knut Jørgen Roed Ødegaard ville sagt, øyenbrynene mine hadde problemer med å holde seg fast på pannen da jeg så utover byen. Først i går gikk det opp for meg hvor stor Salvador er. Vi har levd i vår egen lille gateway- boble, og ikke tenkt over at vi bor i en STORby. Jeg, Kristina og Ida stod sikkert en halvtime og bare så på utsikta, funderte over livet og følte oss bittesmå og ubetydelige. Etterpå dro vi inn, lekte stolleken, lagde pyramider og drakk caipiroscka com maracuja. Pyramidelaginga gikk hardt ut over magemusklene mine. Lo så fælt at det gikk nesten litt utover kvaliteten på pyramiden. Trist å tenke på at Brasil- oppholdet snart er over, kommer til å savne mange og mye, veldig mye. Utrolig bra gjeng som er her, og vi har jo ikke gjort annet enn å kose oss i 104 dager. Bortsett fra onsdag 25. november, den var litt deprimerende. Så da blir det vel 103 dager med kos, og det er ikke dårlig det.

C- klassen, makan til klasse skal man lete lenge etter!

Stod opp tidlig i dag for å se på kremen av sandvolleyball i Brasil. Vi gleda oss masse, og var supergira der vi stod i køa og hørte på jublinga fra publikum. Kanskje litt nedtur at vi bare fikk med oss de tre siste minuttene av finalen... Men vi så premieutdelinga da i hvertfall. Yes.

Var på Salvador Shopping i sted, og der jobber julepynten hardt for å banke inn litt julestemning. Men sorry, det funker ikke! Det er 35 grader, bikiniskille, sandvolleyball og svettedråper trillene nedover ryggen. Så langt unna jul du kan komme for å si det sånn.

Gratulerer med første søndag i advent forresten. Vi sang "Tenn lys" da vi stod opp i dag, men det var ikke samme uten julelysestaken til mamma. Fant også disse knallkule snowboard- klærne. Skjønner ikke helt poenget siden 97, 43 % av salvadors innbyggere aldri har sett snø, men det er vel ikke alt man skal forstå.

Venter på bussen til shoppingen. Helt tilfeldlig pose selvfølgelig.

Her er bilder fra kveldens oppdagelsesferd. Vi ble så rusa på god utsikt i går kveld, at vi bare måtte ha mer. Så hva gjør man? Jo, men klatrer opp på taket. Hvis man ser bort ifra at jeg fikk støt på ei strømledning, skrubbsår på leggen og at det ifølge Hege var en SVÆR kakkerlakk der, så var det meget fint. Skal opp igjen i morgen, må se det i dagslys også:)

Frysninger på ryggen, vind i håret. Det er vakkert.

Sommerferie, juleferie, sydenferie, storbyferie!

2009-11-26T14:08:00.003+01:00

Eksamen er overstått, og jeg er fornøyd. Fantastisk følelse å faktisk gjennomføre noe jeg ikke har peiling på i det hele tatt. Men samtidig føltes det helt feil å skulle gå rundt å gi tilbakemeldinger til folk jeg vet spiller fotball bedre enn jeg teller til ti. Dagen i går gikk med til å skrive øktplan tre ganger( jeg greide nemlig å slette den et par gang...), bite neglene ned til smertegrensa og legge dem i en fin haug på pulten og drikke noen liter cola. Jeg må også nevne at jeg fikk hjelp av fotballeksperten Nora og Papsen. Tack så mycket! Meen gårsdagen er lite relevant, for nå har jeg ferie på ubestemt tid!! Og den skal nytes til det fulle:) Først blir det kos her i Salvador, med strandliv, skoleavslutning, julegaveshopping og masse sosialt. På onsdag drar jeg til RIO DE JANEIRO med Beate, Marie, Jon og Eirik. Gleder meg gleder meg gleder meg. Det er en knall gjeng, så tror det kan bli festlig. Skal være i Rio i 4 dager, før jeg drar tilbake til Salvador, alene for første gang på 3,5 måned. Det blir rart å plutselig skulle gjøre noe på egen hånd, men sikkert veldig godt også. Og så drar jeg hjem til Norge onsdag om cirus to uker. Gleder meg til kjente fjes, kulde, brunost, norsk tv, kjøre bil, føle meg ren, bruke norske penger, smågodt og snø. Det skal selvfølgelig være snø når jeg kommer hjem.

Stikk på strajnna æ no.

Skyt meg pliiis

2009-11-25T14:39:00.002+01:00

"Forbered og gjennomfør en undervisningstime for objektgruppe 3 med fokus på angrepsspill- 2 mot 1- situasjoner, veggspill, overlapp." Faen. Jeg prøver virkelig å være positiv nå, men har mest lyst til å legge meg ned å grine. I går analyserte jeg og regna sannsynlighet for hvilke idretter jeg kunne komme opp i. Jeg var 542% sikker på å komme opp i basistrening eller jui jitsu, og hadde slagplanen klar. Og så får jeg fotball, og hele systemet mitt faller i grus. Det eneste positive med eksamenen min er at jeg skal ha objektgruppe 3, som i bunn og grunn er ei ganske kjekk gruppe. Men resten er ganske dystert. Hvis noen har et sterkt ønske om å briefe med kunnskaper om angrepsspill, er jeg tilgjengelig på skype, msn, facebook, blogg og mumseby resten av dagen! Til gjengjeld kan du få desember- stipendet mitt. Kanskje.

Og hvis noen tilfeldigvis ramler over min kjære far; si at han må svare på meldinga mi!

Capoeira- barn i favelaen

2009-11-22T22:30:00.009+01:00

Eksamen er vel overstått, og jeg er nøgd. Jeg forstod alle de 30 spørsmålene, og er 100% sikker på at jeg står. Og herregud, nå blir det pinlig hvis jeg stryker...

Feiringa bestod av Cherio- pizza, vors i penthuset, dansing på Bohemia og fæl brasiliansk rom. Æsj. Men det var gøy! Ooog, jeg kom meg opp kl 09 dagen etter, for da skulle vi nemlig på tur til favelaen.

Oddie og Mimmi på penthouse- vors

Favela betyr forresten slum, hvis du av en eller annen rar grunn ikke har fått det med deg enda. Og dette er nok noe av det jeg kommer til å huske aller mest fra Brasil- oppholdet. Folk var utrolig fattige og husene var falleferdige, men likevel var det koselig der. Alle hilste på oss, og vi opplevde ikke noe annet enn vennlige og nysgjerrige mennesker. Anyway, jeg og fire andre jenter var med to av de brailianske lærerne til favelaen for å se på et Capoeira- prosjekt som Master Zambi (Capoeira- læreren vår) driver. Det går ut på å gi slum- barna et holdepunkt i livet, gjennom Capoeiraen, slik at de holder seg unna dop og kriminalitet. Capoeria- barna møtte oss meg et stort gnis, og jeg smelta som en soft-is en solskinnsdag i juli. Jeg må innrømme at jeg ble litt misunnelig da en av sjarmtrollene tok Kristina i hånda, og ville ha henne med på Capoeria. Ingen spurte meg... Men jeg skjulte sjalusien bak kameraet mitt, og klipsa bilder i stedet.

Capoeira- Kristina!

Her er den berømte Master Zambi

Her er brønnen som de både drikker fra og vasker seg i. Fikk en liten støkk da en av guttene plutselig tok sats og hoppa oppi brønnen. Hvordan i helvete skal han komme seg opp, tenkte jeg. Men det ordna seg, de hadde jo selvfølgelig installert et tau i brønnen. Vanlig å bade i brønner da.

Siden sist har jeg også vært på kino hele to ganger. Vi skulle nemlig på "New moon," eller "Lua nova" som det heter på fint, på fredag, men det skjærte seg. Det var premiere, og selv om vi møtte opp 5 timer før og filmen gikk hele 10 ganger den kvelden, så var det utsolgt. Makan til hysteri. Så vi dro på "2012" i stedet. Det er det vi kaller bortkasta penger, for å si det sånn. På lørdag fikk vi derimot billetter, og vi fikk endelig sitte 2 timer å sikle etter kroppen til Jacob Black. Jeg gleder meg allerede til 3ern!

Jeg kom opp i aktivitetslære- eksamen på torsdag btw. Men får ikke vite idretten før på onsdag. JEG GRUER MEG. Men fram til onsdag skal jeg bare kose meg og late som jeg er på sydentur. Eller, jeg skal være objekt på andres eksamener da, men det er bare kjekt.

Eksamen om bare en time

2009-11-19T11:52:00.002+01:00

Om nøyaktig 1 time sitter jeg på rom 408, med penna klistra fast mellom de klamme fingerne mine og med ca. 30 treningslære-spørsmål foran meg. Jeg har lest alt jeg kan de siste gangene, og gleder meg over at jeg aldri igjen skal sette min fot på biblioteket på ISBA. Har nemlig fått nok av bibliotekarer som klager over alt fra mat og drikke til uanstendige kleskoder(wtf!?).

Nå gleder jeg meg bare til å bli ferdig, så jeg kan stikke på Shopping Barra og spise kinamat og kjøpe ny kledning, får så å ta en eksamensfest med god samvet. Yiiia!

Stay cool, love school. Elns.

2009-11-16T02:05:00.007+01:00

Det er tre dager til eksamen, og i helga har jeg ikke lest en dritt. Men jeg har lada batterier da, og det er jo bra.

I går var vi på skoleutflukt til en by som heter Cachoeria, som ligger ca. 2 timer med buss fra her. Besøkte en sigarfabrikk, og jeg presterte faktisk å investere i en håndlaga sigar. Aner ikke hva jeg skal med den, så hvis noen er interessert, bare si fra:) Cachoeira var en ganske rolig og kjedelig by, men utrolig fin. Hus i alle verdens farger. Og det liker vi jo!

Jeg vet ikke om jeg har nevnt det før, men Hege som jeg bor sammen med, har funnet seg en brasilianer. Han er en kjernekar, og i dag tok han oss med til en hippielandsby som ligger et par timer fra her. Eller, kan vel egentlig ikke kalles landsby, var vel mer noen stråhus som var spredt rundt omkring. Var innom et av husene der de solgte smykker og drømmefangere. Ble møtt av spørsmålet; Hola, voce quer fumar? Altså, "hei, vil du røyke?" Eeh, nei takk.

Men bortsett fra at husene stanka hasj og folka gikk rundt i transe, var det en meget hyggelig dag. Tusla rundt på stranda, bada og ble sånn passe rød på rumpa. Jeg fant ikke solkremmen min i morrest sjø. Stranda var nydelig, mileland og vi fikk den så og si for oss selv. Noe annet enn strendene i Salvador, der man får en kvadratcentimeter hver å boltre seg på.

Gjett hvem som er hvem?

Nydelig liten hippie- gutt

Kokosvann<3

Mandag, tirsdag og onsdag skal brukes til å nerde på biblioteket. Skal låse meg inn i treningslære- verdenen og bli der til torsdag kl. 14. Så all kommunikasjon som har med noe annet enn intensitetssoner, muskelfibertyper eller hypertrofi å gjøre, er uaktuelt!

Ekstrem dag!

2009-11-13T03:23:00.005+01:00

Helledussen for en dag! Starta med surfing på Praia Jaguaribe, der jeg nesten døde hele tre ganger. De to første gangene tryna jeg som bare rakkern foran brettet, og var sikker på å få brettet i hodet og drukne. Jeg spikra igjen øyelokkene og klamra meg fast til hodet, mens jeg venta på å se lyset i tunnelen. Den tredje gangen surfa Mia i rasende fart rett mot meg, og jeg så livet passere i revy. Meen her sitter jeg, uten så mye som et eneste blåmerke. Eller det er ikke helt sant. Jeg har faktisk ett blåmerke, men det er fra da Beate klemte huden min mot matta på jui jitsuen.

Etter surfinga hoppa vi på første buss som skulle ta oss til havna. Vi skulle nemlig ta båten ut til ei øy hvor vi skulle HOPPE I FALLSKJERM. Jeg gjentar; hoppe i fallskjerm. Kommer tilbake til saken. Etterhvert fant vi ihvertfall ut at vi ikke kom til å rekke fram i tide med buss, så vi bestemte oss for å hoppe av bussen og finne en taxi i stedet. Og hvor hoppa vi av bussen? Joda, svarteste favelaen. Fikk litt panikk der vi stod med blondt hår, kamera og 2000 kroner hver i kontanter, men vi takla det fint. Fikk raskt tak i en taxi og rakk båten med 3 minutters margin. Det er det vi kaller bra timing.

Her er øya hvor vi skulle hoppe. Husker ikke navnet.

Så kom den store høgdaren, selve hoppet. 10 000 fot, 40 sekund fritt fall, 4 minutter med fallskjerm, strålende sol og nydelig utsikt. Jeg får frysninger bare jeg tenker på det! Det sykeste var å sitte der med den rosa hoppedressen min, med beina dinglende ut av flyet. Før jeg ante ordet av det var vi ute i lufta, i full gang med en backflip. Jeg hylte, klamra meg fast, hylte, tok tommel-opp og hylte litt til. Da jeg endelig fikk roa meg litt, så jeg hvor vakkert det er i Salvador og omegn. Mange små øyer, turkis hav, lange strender og frodige skoger. Til og med byen Salvador, som jeg egentlig bare forbinder med mas og tjas, ble vakker. Det var verdt hver en krone, og jeg kan garantere at det ikke var siste gang jeg hopper i fallskjerm! Iiiiiik;D

Hoppet mitt ble foreviget med både film og bilder, men det kommer senere.

Måtte skrive under kontrakt på at vi skjønte at det var fare for skader og/eller død. Vi skrev også under på at vi ikke kunne saksøke fallskjermfolka. Betryggende.

Mia klar for hopp i rosa hoppedress.

Dagens outfit

2009-11-09T02:07:00.002+01:00

Dette er den nye bikinien min, laga av kokosnøtter. Kjøpt av en kjekk, eldre mann på stranda, for 32 kroner. Lisa har maken, og vi måtte selvfølgelig ta de på oss med en gang vi kjøpte dem. Nå mangler bare stringbikini- trusa, så er antrekket komplett!

På lørdag dro vi og så på en plass der de resirkulerer diverse ting og selger videre, lager smykker osv. Resirkulering er noe sjeldent i Brasil, og det er egentlig ikke noe system i innsamlingen. De som jobber der drar rett og slett rundt og samler avfall, og tjener 200 reais i måneden. 640 kroner. Og da jobber de mandag til lørdag.

Juletre i resirkulert plast

Etter vi hadde vært på resirkuleringsplassen( herregud, hva kaller man egentlig en plass der dem resirkulerer ting? ) dro vi på et av Latin- Amerikas største utedørsmarked. Inntrykksbombe sier jeg bare! Tipper Mattilsynet ville rynka litt på nesa over synet av kilosvis med kjøtt, innvoller, kuhoder og dyreklover liggende ute i 35 grader. Men det finnes heldigvis ikke noe mattilsyn her, så det går bra. Trenger jeg å nevne at jeg ikke kjøpte med meg kjøtt hjem? Det jeg kjøpte derimot, var en sparegris til 9 kroner, en sprettert til 6 og cashewnøtter uten salt. Sistnevnte kjøpte jeg bare fordi jeg følte at jeg måtte. Det var nemlig boden til søstra til vaskadama vår. Og vaskadama vår er herlig, så da måtte vi bare støtte businessen.

Æ ælske ananas! Særlig når de ikke koster mer enn et par kroner.

Lisa kjøpte juletrelys med blinkende lys og musikk som var falskere enn sangstemmen til barneskolelæreren min. Mamma, og alle andre i klasse 1-7 B på Rensik barneskole, dere vet hva jeg mener!

Lørdagskvelden var partykveld, og vi vorsa her på verandaen. Av de åtte jentene som var på vorset, var det bare fire som dro ut. OMG, for en gjeng. Jeg var en av dem som dro ut ja, hvis du lurte. Og det uten Mia og Kristina. Ja, du leste riktig, jeg satte faktisk tåa mi utenfor penthousen uten M og K. Hva skjer med verden? Men hvertfall da, jeg, Vårin, Lisa og Hege dro på Madrre, drakk caipirinha og shaka ass. Høydepunktene var helt klart at Vårin hjalp en pike i nød som hadde løst seg inn på doet, at Lisa ble sjekket opp av ei jente og at de spilte "sexy bitch" hele to ganger. Dumt Mia ikke var der, hun hadde dødd av ekstase.

Her er Vårin. Hun er fra Kongberg og er ei usedvanlig kjekk jente.

Har skrevet min første og forhåpentligvis nest siste øktplan i dag. Nest siste fordi man faktisk er nødt til å skrive øktplan til aktivitetslære- eksamen. Hvis man vil stå da selvfølgelig. Såå i morgen skal jeg lede en time i sandvolleyball, med tema sideout. Sideout går ut på å få poeng når motstanderen server. Så vet du det. Jeg gruer meg. Men mamma sier at det bare er sunt å grue seg, så jeg får vel bare fortsette å grue meg noen timer til.

I sted, da jeg og Mia gikk ned til "varme-butikken" (navnet skyldes lokalets temperatur som helt sikkert er utetemperatur ganger 2) fikk jeg utviklet en enorm avsky for spagetti. På fortauet utenfor en restaurant lå det noen søppelsekker, og ved siden av disse søppelsekkene satt det en mann og gomla i seg spagetti fra søppelsekkene. Det sier noe om hvor fattig en mann er, når han sitter rett ned på gata og spiser matavfall som om det skulle være den naturligste ting i verden.

Sol, vassmelon og rørslelære

2009-11-06T03:30:00.005+01:00

Ein heilt vanleg start på dagen her i Salvador. Nett her på denne solsenga, med saft frå vassmelonen rennande nedover haka og rørslelæreboka trygt plassert i fanget, starta eg dagen. Ja, eg er ein smule heldig.

Viss eg og Mia skulle ha vore i flaskeform i staden for menneskjeform, ville vi heilt klart ha vore desse to flaskene. Mia som eplevatn til venstre og eg som pasjonsfruktvatn til høgre. Noko så godt skal ein leite lenge etter.

AFRODANS. Noko merkeleg, men veldig morosamt. Nokre av trinna gjekk blant anna ut på å sitte på golvet og late som vi helte vatn på oss sjølve. Dette er jo noko eg ofte gjer på "Mocca" i Kristiansund, så det var ikkje noko problem. Den einaste musikken vi hadde kom frå to trommisar som satt heilt framme i salen og rocka. På biletet under ser du dei to trommisane, meg, danselæraren og Mia.

Som du kanskje har lagt merke til, så har eg skrive dette innlegget på nynorsk. Dette til ære for Kristina, pappa og Ivar Aasen. Og litt fordi eg vil prove at eg er ein jævel i nynorsk.

En vanlig kveld på trippelrommet

2009-11-05T14:49:00.004+01:00

La meg gjengi gårsdagens sengesamtale på trippelrommet i penthousen. Klokka 23:32.

Kristina: I dag e d like lenge til vi skal heim, so d e sia den dagen vi for til Amazonas.

Mia: Hæ?! E det?

Kristina: Ja, vent litt, no må ej dobbeltsjekke at ej ikkje kme me feil informasjon her.

Mia: Nei, æ har itj råa t feilinformasjon her nei.

Liten pause

Kristina: For å ver heilt nøyaktig e d faktisk i natt.

Oda: I morra e det ei uke te Andrea blir 24 år.

Kristina: Om ei veke e d like lenge til vi skal heim so d e sia onsdagen før bursdagen na Lisa.

Oda: Haha, særr?!

Mia: I går va det 3 uka t æ og Fredrik har vorri ilag i 2 år.

Kristina: Og på fredag so e d ei veke til ej og han Raymond he vår ilag i 3år.

Mia: D e itj nå stygt meint åsså, men vess æ sei "hanj" Fredrik liksom, så bli det så upersonli.

Og sånn kunne det ha fortsatt i evigheter. Vi har nemlig en kalender på rommet, hjemmelagd vel og merke. Og Kristina er helt syk på å regne ut hvor mange dager og uker det er til ditten og datten. Så slike samtaler går igjen titt og ofte. Vi er også ganske ivrige på å diskutere dialekter. Kristina suger på å snakke trøndersk, og Mia ler. Men etter samtalen over hadde vi assosiasjons-leken. Jeg skulle si hva jeg assosierer med Mia, og svarte selvfølgelig harry. Mia lo godt, men tror hun ble litt fornærma. Men herregud da, hadde dere hørt musikken hun rocker til, så hadde dere vært enige. I går var det trønderbandet "Sie gubba" som dundra ut av den rosa PCen hennes. Den mest kjente sangen deres heter "Helg, 2´40 og Fest," og det sier vel sitt.

I dag er det capoeira, afrodans og pizza på Cherio som skjer. God dag.

au

2009-11-02T04:39:00.004+01:00

Da fikk jeg endelig bruk for sykeforsikringa mi. Og bra var det, for den kosta faktisk 900 kroner. Den blodige havaianasen er et resultat av et saftig sår og en forstuet tå. Haha, ikke spør meg hvordan. I går kjente jeg ingenting, bare så masse blod. Så jeg peisa på med bomull og sportsteip og dro tilbake til halloweenfesten. Det var ikke før jeg våkna i morrest at jeg merka at det var litt vondt, og at jeg ikke greide å røre tåa. Så i dag har jeg tilbrakt et par timer på Hospital Allianca, tatt røntgen, sprøyte i rumpa og fått salve med antibiotika. Yey. Off ja, det må jeg fortelle ja. Da jeg kom fram til sykehuset, kom jeg på at jeg hadde glemt legitimasjon og jeg måtte ta taxi hjem igjen for å hente det. Og litt senere igjen, kom jeg på at jeg hadde glemt vaksinasjonskortet. Så jeg har ikke peiling på hvilken vaksine jeg har tatt i dag. Jævla urutinert altså. Jeg har i hvert fall fått ”sykemelding” fram til torsdag, takler nemlig ikke tanken på verken å gå med sko eller røre tåa eller noe som helst, noe man gjerne gjør når man trener. Jeg kan heller ikke bade i salt eller klor, noe som passer veldig bra siden det er strålende vær og jeg har fri fram til onsdag. Jeg liker uansett ikke å bade, så ikke tenk på det.

Men det var en fin kveld. Rakk til og med å se soloppgangen før jeg la meg.

Matrøsen, sykepleieren og livredderen

Æ e blid igjæn no sjø

2009-10-31T03:13:00.009+01:00

I dag har humøret mitt bedret seg betraktelig. Kan ha noe å gjøre med at sola har kommet tilbake igjen etter en ukes fravær eller at det var siste ordentlige skoledag i dag, hadde ihvertfall en skikkelig god kjensle da jeg våkna i dag. Og ja, skolen er ferdig, bare eksamensforberedelser igjen. Jeg har forresten kommet opp i sandvolleyball i prøveeksamen. Så 9. november skal jeg lede en sandvolleyballtime på Praia do Paciencia. OMG, da må jeg late som jeg er superautoritær og har full kontroll på serve og smash og paradis. Det går bra Oda. Pust.

På skolen denne uka har vi hatt utholdenhet hver dag, og jeg har kost meg. Jeg har vært så heldig å få låne pulsklokka til Lisa aka. Lars, og har blitt hekta. Så har store planer om å få pulsklokke i julegave fra mamma og pappa. Tror vi blir sjelevenner, pulsklokka og jeg.

Nå går det nesten galt her. Oppdaga at jeg nettopp har drukket opp den siste Cola zero boksen min, og kvelden er enda ung. Så nå må jeg gå nye veier for å slukke tørsten. Prøver meg på en Guarana Antarctica. Det eneste den har til felles med Cola zero er at den er på boks. Faen, dette lover går ikke bra.

Det har skjedd nye, spennende ting i landslagskarrieren min. Jeg trodde jeg hadde spilt min første og siste kamp med flagget på brystet, da jeg spilte fotballkamp i forrige uke, men der tok jeg feil gitt. Nå har jeg også kommet med på landslaget i håndball. Oh, dette tar av. Vi samla sammen en gjeng med gateway- jenter og utfordra det håndballaget vi trener med, til kamp. Det gikk ikke bra. Men det var gøy, og jeg greide til og med å putte inn et helt mål. Fra vingen. Det er ikke dårlig for en pensjonert linje-spiller, om jeg så skal si det selv! Mulig dere hører mer fra landslags- Oda, ukjent hvilken idrett det blir nesten gang.

Mia fikk pakke i går! Melkesjokolade, saltsild og Costume. Akkurat nå er jeg glad jeg bor med Mia. Her er forresten soveromsveggen vår. Min del er helt til høyre, og som dere ser er jeg den heldige som har fått flest kort:) På tirsdag ( eller var det onsdag? Samma det) fikk faktisk hele tre kort! Et fra Riga, et fra Kreta og et fra Jæren. Internasjonal vet dere.

I går var vi på Cheiro, noe vi har gjort hver torsdag siden vi kom hit. Med unntak av én torsdag tror jeg. Da var Mia sur og ville ha kinamat i stedet. Hun får alltid viljen sin. Men hvertfall, hunken på bildet over er en av de faste kelnerene våre. Og i går da vi bestilte pizza med bare stroganoff de frango og ikke pollame som vi alltid gjør, holdt han på å falle av stolen, miste brillene, få hakeslepp, you name it. Men han hanket seg inn igjen, og vi fikk det som vi ville.

I morgen er det halloween folkens, og jeg gleder meg som en unge. Den fantastiske festkomitéen har sving seg rundt og fått i stand fiesta på en mexicansk restaurant rett neddi høgget her. Det blir en helaften med middag og div. alc. inkl. (ah, forkortelser er flotte greier), og selvfølgelig kåring av beste kostyme. Premien er en freia melkesjokolade. Eeeh, dårlig premie tenker du kanskje. Men eeeh, nei, den kunne faktisk ikke blitt bedre. Når man har vært utenlands et par måneder er det ingenting som smaker bedre enn et lite stykke Norge.

Her er Kristina og Mia, de to kvinnene i Brasil- livet mitt. De to kvinnene jeg sover med, spiser med, ler med, gråter med, ja du skjønner, men som jeg likevel ikke blir lei av. OMK, uten dem ville jeg vært lost.

Rosenborg har selvfølgelig fans her i Salvador også.

Og det har jeg selvfølgelig jeg og. Plakater med navnet mitt pryder lyktestolper over hele byen.

Slenger inn et bilde fra gårsdagens skype- samtale. Skype er dritt, men fyren på bildet er ikke så verst<3

Jeg er lei

2009-10-28T01:25:00.005+01:00

Jeg er lei av å svette 24/7, selv om jeg nettopp har kommet ut av dusjen, sitter helt stille og konsentrerer meg om å fryse.
Jeg er lei av å spise toast til middag.
Jeg er lei av å bli skremt av stygge ekle gatehunder.
Jeg er lei av trafikk.
Jeg er lei av å bli tatt på og ropt etter av fremmede brasilianere.
Jeg er lei av alle maurene på kjøkkenet, på badet, på stuebordet, på verandaen.
Jeg er lei av at klærne mine lukter våt hund uansett hvor mange ganger jeg vasker dem.
Jeg er lei av tomme røykpakker som ligger over hele leiligheta.
Jeg er lei av at Kristina er lei av at Raymond ikke er her.
Jeg er lei av de bratte bakkene opp til leiligheta.
Jeg er lei av å sove med et usselt laken over meg.
Jeg er lei av air conditionen som bråker noe jævlig.
Jeg er lei av å snakke på skype. IRL er mye bedre.
Jeg er lei av våte pengesedler i treningsbhen.
Jeg er lei av kelnerene på "Maria Bonita" som kommer med drikken etter at vi har spist opp maten.
Jeg er lei av å se søppel som ligger strødd overalt.
Jeg er lei av han ene vakta som alltid er så sur.
Jeg er lei av dårlig internett.
Jeg er lei av å ikke kunne drikke vannet fra springen.
Jeg er lei av at jeg biter alt for mye negler når de egentlig er alt for skitne.
Jeg er lei av travel brasiliansk TV.
Jeg er lei av kvisene til Kristina. Begynn å rens ansiktet plis!
Jeg er lei av å trene fordi jeg må og ikke fordi jeg vil.
Jeg er lei av mensentrusene til Mia som hun alltid glemmer i dusjen.
Jeg er lei av å ta taxi. Vil kjøre selv!
Jeg er lei av å gå rundt med den stygge Bompreco- veska.
Jeg er lei av at læreren min ikke greier å si "r."
Jeg er lei av at Mia alltid blir sur når vi vil gå til skolen.
Jeg er lei av fritimer der vi har nada å gjøre på.
Jeg er lei av brunfargen min forsvinner med en gang jeg snur blikket vekk fra sola.
Jeg er lei av at det ikke finnes skikkelig grovt brød her.
Jeg er lei av at gasovnen lever sitt eget liv.
Jeg er lei av badekulpen vår som er full av blader og insekter.
Jeg er lei av folk som knoter. Vær stolt av dialekta di!
Jeg er lei av at kylling- butikken er strengt hver gang jeg vil ha kylling.
Jeg er lei av jenter som går med alt for korte shortser.
Jeg er lei av facebook. Må de virkelig gjøre den om hver andre uke?
Jeg er lei av at jeg har blitt avhengig av Cola zero på boks.
Jeg er lei av vaskemaskina som brøler som en gal.
Jeg er lei av å vaske kopper.
Jeg er lei av å være så langt unna de jeg er glad i.
Nå ble jeg plutselig litt lei av hele blogginnlegget. Jeg er jo en positiv person.

Men ellers har jeg det veldig bra! Skal vurdere å skrive noe positivt neste gang.

Tittel er oppskrytt!

2009-10-26T01:30:00.007+01:00

Denne uka har vært utrolig hektisk, såvidt jeg har satt beina mine innenfor Penthousens fire vegger. Jeg og Mia har tatt surfetimer, noe som har resultert i stive skuldre, t- skjorteskille og alt for høyt inntak av saltvann. Men det er selvfølgelig kjempeartig! Har også tatt dansetimer. Tenkte vi skulle banke litt rytme inn i skrottene våre, så slo til med afrodans som egentlig bare går ut på å riste på pupper, rumper og lår. Læreren var litt smågay, og brukte ca halve timen på å vise seg fram. Men det var helt greit, for han var sabla flink til å danse! Han imponerte tom med å vri opp den svette singleten sin midt på gulvet. Stjerne i boka.

Ellers har vi spilt fotballkamp mot jentelaget til Salvador FC. De var 150 høye, og vi tenkte at dette var lett match. Brasil- Norge 14- 0. Men jeg klager ikke. Sikkert første og siste gang jeg får spille med flagget på brystet, og bare det er verdt slitet!

Har også hatt fotballturnering på skolen. Klasse C, altså min klasse, vant med glans. Jeg stod i forsvar, så det kom vel ikke som noe sjokk at vi ikke slapp inn ett eneste mål.

C- klassen<3>

MELKESJOKOLADE

Tror aldri det har vært så godt med helg før, og jeg tror aldri jeg har vært så glad for å få overskyet vær. Da kunne vi slappe av inne, henge på kjøpesenteret og sove leeenge, uten å få dårlig samvittighet. Lørdagskvelden feiret vi Lisa som ble 20 år. Maracuja- smirnoffen var litt for god, så jeg og Kristina dro hjem etter vorset...

Jeg og bursdagsbarnet

Egentlig skulle jeg lagt inn noen herlige bilder fra dagens homo- parade, men Kristina greide selvfølgelig å slette alle bildene. Merker jeg blir irritert av å tenke på det. Anyway, homo- paraden var show uten like. Transvesitter i alle farger og fasonger, musikk og innpåslitne brasilianere. Har aldri opplevd maken til klåing og glaning, så vi dro etter en halv time. Kvelden er tilbragt sammen med jentegjengen på pizzarestaurant, koos.

Må også fortelle at vi hadde besøk av ei gresshoppe i stad! Den hylte, vi hylte og Mia hoppa opp på en stol. Haha. Endte med at vi fikk den inn i en kasserolle og kasta den ut av vinduet.

Men nå må jeg legge meg. Må spare krefter til bip- testen som vi skal ha kl 07 i morgen. Vet ikke helt hva bip- test er, men det har med kondis å gjøre. Alle andre gruer seg, så jeg må nesten grue meg litt jeg og. Skulle ikke vært lov til å trene så tidlig...

2009-10-20T04:06:00.005+02:00

Litt rart å ha ferie i ferien egentlig. Fikk liksom følelsen av at jeg bare var her i Brasil på en to-ukers ferie, og snart skulle hjem til Norge. Må bare innrømme at hjemlengselen kom snikende. De siste fire dagene har vi egentlig bare solt oss, kost oss og hatt alt for god tid til å tenke. Konkluderer med at det er veldig mange og mye jeg savner, og det er egentlig bare godt. Betyr jo bare at jeg har noe bra å komme hjem til. Jeg lider med et smil om munnen. Neida, herregud, så ille er det ikke:) Så gjennom en del gamle bilder, og fant dette blinkskuddet fra den fantastiske Glittertind-turen med Mamma, Nora og Mai-Lis. Den turen savner jeg! MÅ gjentas:)

Det ser kanskje ut som jeg er lavest her, men det er feil. Jeg står i nedoverbakke. Pluss at jeg har lavere såler enn de andre.

Mia og Kristina ble plutselig kreative og laga en kalender som de hengte opp på soverommet. Jeg vet at dere lurer på hva slags planer vi har for resten av oktober, så værsjågo`. Oi, har glemt å skrive på at vi skal surfe i morgen! Og at vi har fotballkamp mot et brasiliansk jentelag! Ja, jeg gruer meg litt til det siste der... Men hva gjør man ikke for å få et par timer ekstra i treningsdagboka?

Mia kjeda seg og hadde fotoshoot med seg selv

Her lager vi faktisk mat hjemme til en forandring.

Amazônia brasileira

2009-10-17T03:27:00.018+02:00

Turen til Amazonas var bare helt fantastisk. Jeg vet ikke helt hva jeg hadde forventet meg på forhånd, men det var ti ganger bedre enn det. Det er fullt mulig du driter i å høre alle detaljene, but I dont care. Du får dem likevel:)

Kom til Manaus, som er den eneste store byen i Amazonas, sent torsdag kveld. Ganske rart egentlig, en by på ca. 2 millioner midt inni jungelen. Og jeg som trodde Amazonas kun bestod av små landsbyer uten strøm og biler, med folk uten klær og maling i ansiktet. Jaja, så feil kan man ta. Manaus var en helt vanlig storby. Bare mye styggere.

Dag 1

Ble hentet på hotellet av guiden vår Moreno. Han kom vel en time elns for seint, men man kan vel ikke vente seg så mye mer her i Brasil. Satt sammen med Carlos og Rose fra São Paulo på bussen, og Carlos overvurderte meg kraftig og prata hull i hodet på meg, på portugisisk. Jeg smilte når han smilte, lo når han lo, og prøvde å plukke opp noen ord. Men hjernekapasiteten min svikta etter hvert, og jeg sovna av utmattelse. Carlos tok bilde av meg da jeg sov. Artig det.

Etter ca. 2 timer med ferge og minibuss kom vi fram til Anavilhanas Jungle Lodge der vi skulle bo. Det var langt inni jungelen, med skog og elv som eneste naboer. Standarden var mye bedre enn vi hadde turt å håpe på, med fine rom, nydelig mat og verdens kuleste guider. Yndlingsguiden vår Silvio, født og oppvokst i jungelen, hadde 24 søsken som alle var lagd i ei hengekøye. Respekt.

Etter lunsj var det klart for fisketur etter pirajaer. Brukte fiskestenger lagd av bambus, med blodig kjøtt som agn. Var ganske koselig, med delfiner som svømte i bakgrunnen, og heldigvis reddet Hege stoltheten vår ved å være eneste nordmann med piraja på kroken. Gleder meg til jeg skal ta med Meldalsholmens Forente Fiskere på ekskursjon dit.

Etter middag dro vi på båttur på jakt etter kaymans ( les alligator). Det var bekmørkt, med Silvios lommelykt som eneste lyskilde. Og når jeg sier bekmørkt, så mener jeg virkelig at det var helt svart. Ingen elektriske lys av noen slag, så stjernene fikk hele himmelen for seg selv. Aldri sett så mange stjerner før. Det var så vakkert at jeg bare lente meg tilbake og ble sittende å måpe. Målet med turen var å fange en kayman og ta den med opp i båten slik at vi kunne få se. Første forsøk gikk ganske galt, og jeg var veldig redd. De hadde den nesten oppi båten, men det hele endte med at kaymanen beit Vermelho ( den andre guiden vår) i skuldra, de glapp den og de lo. Må være sånn der syk Amazonas- humor som jeg ikke forstår meg på. Men neste gang gikk det mye bedre. Silvio bare stakk handa nedi vannet og vips tar han opp en liten kayman. Først fortalte han en liten solskinnshistorie om en gruppe spanjoler som hadde vært på en lignende tur. De skulle holde den, de glapp den, og plutselig var det 14 spanjoler i elva og en kayman i båten. Så spurte Silvio om vi ville holde den. Vi var pissredde, men måtte jo nesten bare holde den likevel. Og vi kom tørre fra det!

På vei tilbake til hotellet oppdaga guidene våre en liten kobraslange i et tre. De lyste opp som små barn på julaften, hoppa på land og fikk den ned fra treet og opp i båten. Vi satt der og banna og rista på hodet over hvor gale de var, mens de lo og koste seg. Og jo reddere vi var, jo morsommere hadde de det. Nok en gang den rare jungelhumoren. Men jeg skal ikke klage, turen var spennende til tusen!

Da vi kom hjem var vi dødstrøtte, og akkurat da skulle det selvfølgelig være hele 3 kakerlakker på rommet vårt. TEXAS. Etter at vi hadde vekt hele leiren med hylene våre og brukt opp halve myggsprayen fikk de omsider ut to av dem, mens den siste fremdeles lå gjemt i kofferten da vi la oss. Det var ganske heftig kost, for å sitere Kristina Øien Sæverud i senga ved siden av meg.

Dag 2

Båttur for å bli kjent med området. Vi bodde ved elva Rio Negro, som er en sideelv til Amazonaselva. Det er nasjonalpark der, så vi hadde egentlig ikke lov til å gå på land. Men som guiden vår sa, det er ingen som sjekker, så vi gjorde det likevel. Haha, sånn er det i Brasil.

Etter lunsj dro vi til en slags slangepark. Det var en brasiliansk par som fostret opp slanger for å tjene gode penger. Slanger er nemlig ufattelig dyre. Nok en gang var jeg VELDIG redd, og jeg kjente svetten piple med en gang jeg rørte slangene. Hjalp ikke mye på redselen da vi fikk høre at de kunne bite hvis vi holdte dem feil. Heldigvis holdt jeg dem riktig, og gikk derifra overlykkelig over at jeg turte. Mia var forresten en råtass med slangene. Skulle trodd hun var født med en slange rundt halsen, og mens vi andre skalv av frykt, gliste hun av fryd. RaringJ På vei hjem gikk vi forbi et edderkopphi (hvis det går an å kalle det det?), og guiden vår Vermelho lokket ut den største og mest hårete edderkoppen jeg noen gang har sett. Jeg lover å aldri bli redd norske edderkopper igjen. Pinky promise! Vermelho fortalte at han hadde to edderkopper hjemme hos seg, som han rett og slett hadde plukket med seg fra jungelen. Ikke rart han var ungkar...

Dag 3

Pil –og buekonkurranse! Jeg vant, og har offisielt byttet navn til Robina HoodJ

Tiden fram til neste aktivitet slo vi i hjel ved bassenget, som forresten hadde utsikt ut over elva. Ikke akkurat stygt der heller.

Etter lunsj skulle vi til en landsby og bade med ville, rosa delfiner. Men akkurat den dagen var det selvfølgelig fest på stranda, og delfinene bestemte seg for å være festbremser, og rett og slett ikke møte opp. Dårlig butikk. Men vi fikk oss en liten tur rundt i landsbyen, dro til et treverksted, kjøpte is og klatret på en dinosaur. Fikk også prøvd mototaxi, noe jeg har hatt lyst til lenge! Det er rett og slett en motorsykkeltaxi, billigere, artigere og mer risikabelt enn vanlig taxi. Fun fun fun.

Kirke

Dag 4

Dette var helt klart den varmeste dagen, og vi var ikke akkurat glade for at besøk i en landsby stod på timeplanen. Sola steika, og vi hoppa fra skygge til skygge. Det var en liten landsby med bare 40 innbyggere og med nydelig utsikt utover Rio Negro. De hadde sitt eget fiskeoppdrett støttet av staten, og det så ut som det kom til å falle sammen hvert øyeblikk.

Utedo

Etter lunsj kledde vi på oss langbukser og var klare for junglehike. Nok en gang lokka Vermelho ut en lekker edderkopp fra hiet sitt, vi så på kjempemaur, aper og fugler. Vi lærte hvordan vi kan tenne bål med to batteri og stålull, et triks jeg skal slå til med neste skitur. På bålet grilla vi øyenstikkerlarver og de smakte faktisk ikke så ille. Kunne minne litt om brent puffet ris, hvis du har smakt det.

Etter jungelturen skulle vi på ny prøve å bade med delfinene, siden de ikke dukket opp dagen før. Men først skulle vi plukket opp en amerikansk familie som også skulle være med. Men amerikanerne tok seg den friheten å møte opp en halv time for seint. Jævla amerikanere, tror de eier verden. Og som om ikke dette var nok begynte de å krangle om hvem av dem som hadde ansvaret for å ta med redningsvestene, og som dermed hadde glemt dem. Vi fikk ikke helt klarhet i hvem som vant krangelen, men vi holder en knapp på mannen. Denne dagen så vi faktisk delfinene i det fjerne, men de var ikke så ivrige på nærkontakt. Vedder en tier på at det var hun der amerikaner-dama som skremte dem vekk.

Dag 5

Hadde vekkerklokka på 04:45, skulle nemlig ut og se på soloppgangen. Det var overskyet, men vi dro ut med båten likevel. Det kunne jo faktisk lette. Eller nei. Det kunne jo begynne å styrtregne i stedet. Så der satt vi, midt utpå elva, langt unna hotellet, og fikk erfare hvordan regnskog heter regnskog. Ble våte helt inn til skjelettet, og det var bare tanken på en kopp varm kakao som fikk meg til å holde ut. Ikke det at jeg hadde noe annet valg enn å holde ut men.

Heldigvis letta det litt senere, og vi dro på kanotur som de kalte det. Jeg ville heller kalt det en robåt med kanoårer. Det var kjekt, og vi norske fosset forbi alle de andre puddingene.

Etter lunsj måtte vi dessverre vende nesa hjemover, selv om ingen av oss hadde noe lyst til å dra. Var bare så utrolig avslappende og bekymringsfritt å være der ute, uten biler, mobildekning, internett og skolebøker. Kan ikke si at det fristet å komme tilbake til Salvador nei. Men jeg skal ikke klage. Det er sol, vi skal snart på stranda og jeg trives. Men tankene mine er fremdeles i jungelen. I natt måtte jeg vekke Mia for å spørre om det var en slange under lakenet mitt. Herregud, slapp av menneske.

Off, dette ble et langt innlegg.

Nu åker vi!

2009-10-08T17:31:00.003+02:00

Her er Mia og Kristina pakket og klare for avgang. Som dere ser er vi godt rusta mot insekter, så hvis vi får malaria nå, er det noe galt med verden. Flyet går om litt under fem timer, først et par timers tur til Brasilia, deretter til Manaus som er den største byen i skogen. Hvis alt går etter planen blir vi hentet på hotellet i morgen kl 0800 og fraktet til hotellet i jungelen. Har trua!

Her er noen bilder fra gårsdagens fotballøkt. Vi øvde på heading og dødball, og det ryktes at jeg er den nye Beckham;p Det var dritartig og DRITVARMT, så vi avslutta med en liten runde i vannsprederen.

Siden jeg ikke skal blogge på noen dager nå, så slenger jeg inn noen vegger til dere. Kan ikke risikere at dere får hus-abstinenser vettu.

Men nå må jeg gå, skal spise verdens beste kyllingpizza og malariatabletter. Ønsk meg god tur!;D

2 days to go

2009-10-06T14:13:00.003+02:00

I går var vi på reisebyrået og tok siste prat med vår reisebyrå-kompis Rogerio. Rogerio er en fyr i slutten av 30- årene( tipper vi) som har lagt meg til på msn, fotflørter med Kristina og som likte særlig godt da vi tok ut bankkortet fra bhen. Koselig fyr. Men uansett, nå er alt klart til Amazonas! Her er hotellet vi skal bo på: http://www.anavilhanaslodge.com/ og det virker rett og slett som en drøm. Gå inn på bildene, så får du se det selv! Eneste måten å komme dit på er med båt og vi skal bo i små hyttelignende hus som vi tviler på er slange- og insektsfrie. Ellers har vi fått beskjed om å kjøpe støvler pga slanger og alligatorer og langermet genser pga myggstikk og fare for malaria. Hjelp, dette er nok litt mer eksotisk enn vi tror;p Men herrefred, hvor jeg gleder meg!

Nå snart er det klart for siste økt med treningslære på skolen. Det har gått alt for fort, og nå er det bare seks uker igjen til eksamen. Heldigvis bor jeg sammen med idrettslinjenerdene Mia og Kristina, som kan hjelpe meg med det meste. Heldiggrisen Oda:) Resten av dagen skal gå med til basistrening, skype med Magnus og bingefotball med jentene. Blir nok en finfin dag!

Praia do Forte

2009-10-05T01:54:00.008+02:00

Helga har vi tilbringt i Praia do Forte, en liten kystby 1,5 time med buss fra Salvador. Det var skolen som arrangerte turen, og jeg tror faktisk at de fleste var med. Nok en gang herlig å komme seg bort fra travle Salvador og bare være på ferie. Vil si at Praia do Forte er en typisk turistby, veldig fint, mange butikker og restauranter, fine strender og mange aktiviteter å være med på. Jeg droppa aktivitetene, tror liksom ikke at "jungeltur" i Praia do Forte kan måle seg med jungeltur i Amazonas. Sorry mac. Så jeg unna meg en time massasje i stedet. 200 kroner og full massasje, råherlig. Fikk til og med rompemassaje, men greier liksom ikke helt å bestemme meg for om det var godt eller bare veldig ubehagelig. Skal si fra når jeg blir enig med meg selv.

Her er posadaen hvor vi bodde

Var ute både fredag og lørdag, to vellykkede kvelder. Lørdagen var det konsert og stappfullt med folk! Brasiliaerne tok helt av, og dansa som om de skulle dø i morgen. Jeg tok fram rockefoten, men følte meg mer som en stiv pinne i forhold. Var tjukt med politi, og midt under konsert grep de inn og begynte å slå noen folk med kølle. Aner ikke hvorfor, men alle fortsatte som om ingenting hadde skjedd, så slike ting er sikkert ikke uvanlig.

På søndagen var vi å så på et slags akvarium/prosjekt som går ut på å bevare skilpaddebestanden. Veldig interessant, som bestefar ville sagt.

Må bare fortelle om den sykeste isbuffeen! Kunne forsyne oss selv av ca. 60 smaker, masse strøssel og sauser, før vi veide den og heiv innpå med is. Ja, jeg ble litt syk.

Ellers har vi spilt sandvolleyball, gått lang tur langs stranda, sett apekatter og shoppa smykker.

KOSEHELG<3

AMAZONAS TENK!

2009-10-02T03:30:00.006+02:00

Om ei uke har vi høstferie( selv om det er vår vel å merke), og mens dere der hjemme tar dere en Trondheimstur eller unner dere en tur på Freikollen, så skal jeg til Amazonas! Har snakket om det noen uker nå, men det var ikke før i går turen kom i boks, og 11 000 galninger gikk ut av mastercardet. Ja, det er dyrt. Og ja, jeg tror absolutt det er verdt det! Har bestilt en pakke med alt inkludert, skal bla. besøke en indianerlandsby, se rosa delfiner, slanger, fugler og dra på båttur på elva. Jeg er så heldig at jeg nesten blir litt misunnelig på meg selv. Har til og med fikset malaria-piller, så nå er alt i boks. Reiser forresten sammen med 6 andre jenter fra skolen min. Mia, Kristina og Anette som jeg bor sammen med, pluss tre til som heter Ida, Kirsti og Hege, hvis dere lurte på det. Dere vet uansett ikke hvem det er, men mamma er sikkert interessert å vite navnene likevel.

Såå fornøyd er jeg med Amazonas-billetene mine!;D

Dette var på tirsdag da vi var på Mercado Modelo og shoppa julegaver. Jada, vi er litt tidlig ute, men det er så koselig. Tjukt med smykker som nesten er gratise hvis man er god til å prute. Og jeg er jo en jævel på prutinga selvfølgelig;p

Her er heisen fra markedet og opp til gamlebyen Pelourinho. Kosta 33 øre.

Anette og Kristina med ei random capoeira-gruppe i Pelourinho.

Her er en av bakdelene med å bo i Brasil. Dette var dagen etter vi hadde vaskehjelpene på besøk, så spørs om jeg skal ta meg en kraftig alvorsprat med dem neste gang!

Endelig vår!

2009-09-25T21:54:00.005+02:00

Tirsdag 22. september var første vårdag her i Brasil. Rart å tenke på at jeg egentlig bare har opplevd vinteren her. Jeg ber til høyere makter om at våren er kaldere enn vinteren, men jeg tviler...

Det er aldri folk i fellesbassenget vårt. Men i dag, da jeg for en gangs skyld bestemte meg for å ta en svømmetur, da var det poolparty der nede. Selv om de bare var fem, var de overalt og hoia og skåla. Og de var hårete. Det ble en kort svømmetur for å si det sånn.

I dag har jeg vært på sykehuset for andre gang i Brasil. Denne gangen var det Anette sin tur, hun fikk nemlig litt hard medfart på en jui jitsu- time her om dagen. Denne gange dro vi på et annet sykehus, mye bedre, mye raskere og de hadde brus- automat på venterommet. Jippi! Tror jeg er den eneste som ikke har vært syk her nede, tyder på at de hvite blodcellene mine liker meg. Og jeg liker dem.

Denne uka har vi begynt med fotball, og jeg har investert i par sølvglinsende fotballsko. Mia har like, og vi har store planer om å brilliere på fotballbanen. Hittil har vi ikke fått ut alt potensialet, men det kommer etterhvert. Forrige trening gikk taktikken vår ut på å dekke hverandre, slik at ingen av oss fikk ballen. Det funka kjempebra, og vi slapp å dumme oss ut. Vet ikke helt hva vi skal gjøre hvis vi kommer på samme lag, men den tid den sorg.

Har også begynt med teori, og jeg storkoser meg. Godt å endelig føle at jeg faktisk går på skole, og ikke bare er på ferie. Nerd sa´u?

Kristina ble ranet

2009-09-21T17:08:00.002+02:00

Det skjedde på vei til skolen i sted, og var egentlig så smertefritt som et ran kan være. Hørte plutselig noe roping bak meg, og da jeg snudde meg så jeg en fyr rive fra Kristina veska og løpe opp i skogen. Kristina var beundringsverdi rolig, noe som er ganske rart i og med at hun er Salvadors mest lettskremte. Men den stakkars tyven, han tok feil veske. Kristina hadde nemlig bare litt penger og ei treningslærebok på norsk, som jeg tror han har lite bruk for. Hadde han derimot tatt mi eller Mia eller Anette si veske, hadde han blitt den heldige vinneren av et Mastercard og kameraer. Surt´e.

Adressa mi!

2009-09-21T13:42:00.000+02:00

CARDEAL DA SILVA, 2070, APT 703-A.ED. PORTAL DO SOL, SALVADOR-BAHIA-BRASIL.41.950-495

Brev mottas med takk;D

Morro de Sao Paulo; særr digg lizm!

2009-09-21T04:16:00.004+02:00

Nettopp kommet hjem fra ei knallbra helg på øya Morro de Sao Paulo. Jeg og 19 andre dro etter skolen på fredag, slitne og klare for en liten ferie. Hadde store forventninger til Øya, som vi kaller den, og vi ble ikke skuffa. Alle veiene på Øya var laget av silkemyk sand, taxiene var trillebårer drevet av muskelkraft og innpåslitne selgere var ikke-eksisterende. Det gikk ikke opp for meg hvor stressende Salvador er, før jeg kom ut dit. Var utrolig godt å slippe trafikk, sirener, selgere, folk overalt og alt annet som irriterer meg med Salvador. For første gang på lenge slapp jeg å bekymre meg for skumle menn med findlandshette, Morro er så og si fri for kriminalitet. Og det var ikke minst fint å se stjerner igjen. Det virka nesten som om stjernene holdt på å falle ned i hodet på oss, så nærme var de.

På båten på vei til Øya, tok ca. 2,5 time.

Anette med Praia 2 i bakgrunnen.

Trillebår- taxi!

Bortsett fra stjernekikking har helga gått med til soling, bading, gåtur langs stranda, mislykka volleyballkamp grunnet glovarm sand, vindushopping og festing. Morro er ei ganske lita øy, så de hadde arrangert det slik at det bare var ett utested som var åpent hver kveld, slik at alle dro på samme stedet. Var rimelig bra i grunnen, i hvertfall der vi var på lørdag. Gikk opp noen trapper oppover en skog, og plutselig åpna det seg et råstilig utested. Stengte ikke før sju om morgenen, så det var noe ganske annet enn gode gamle mocca i Kristiansund.

Bodde på et trivelig herberge rett ved stranda til 70 kroner natta inkludert frokost. Kan ikke klage på det. Men myggstikkene derimot, de kan jeg klage på. Beina mine har egentlig blitt to store myggstikk, det klør, og det gjør vondt fordi jeg har klødd. Men jeg bør vel bare ta det som et kompliment, myggen liker meg og blodet mitt smaker godt.

Vors på herberget

Håper virkelig jeg kommer meg tilbake til Øya i løpet av tiden her, det var så herlig.

Oi, glemte å si at badevannet var sykt varmt, vi brente oss faktisk. Så vi måtte opp av vannet for å avkjøle oss...

Capoeira a Praia

2009-09-16T03:40:00.005+02:00

Har egentlig ikke så mye nytt å berette, men føler jeg må skrive noe likevel. I dag hadde vi den siste capoeriatimen vår, noe jeg egentlig er jeg glad for. Begynte nemlig å bli litt lei, men de to siste gangene har vi vært på stranda og turna, og da ble det artig igjen. Så nå synes jeg egentlig det er litt kjipt at strand- capoeriaen er over. Og jeg kommer til savne Maestre Zambi! Den snille lærerne vår som sier hipit (i stedet for repeat) og bruker alt for kort shorts.

Over: Mia tar Aooh. Under: Kristina tar også Aooh, jeg holder meg til ginga:)

Så nå er det sandvolleyball og jui jitsu for alle penga. Jui Jitsu er enda artigere nå som jeg har blitt fortalt at tightsen min er gjennomsiktig og Mia har begynt å slå meg. I dag kasta hun meg faktisk så kraftig i bakken at til og med assistent macho- Amanda ble imponert. Hun måå jeg bare ta bilde av og vise dere, for hun har den sykeste kroppen ever! Gled dere folkens;p

Det er kanskje mange som tror at det bare er sol og fryd her i Brasil, men det er veldig feil. Har seriøst regna HVER DAG siden jeg kom hit, untatt de siste to dagene da. Kan være brennende sol og lidende hud i det ene øyeblikket, før regnet plutselig hamrer ned og vi blir nydusja. Huden jubler. I dag prøvde jeg meg forresten ut i sola uten solkrem. Ufrivillig vel å merke. Det gikk ikke så helt galt. Men det gikk ikke så veldig bra heller. Men jeg klager ikke, rødt er da kult!

Ellers har jeg forelsket meg helt i hus og vegger her i Salvador. Det er knallfarger hvor enn jeg snur meg, og det er tagget på hver en ledig murvegg. Rene kunstverkene! Så jeg knipser bilder av hus heele tiden, bare si fra hvis dere blir lei av husbilder. Det blir ikke jeg nemlig.

Jeg var så heldig å få leilighetas første kort i dag! Det var fra kjæresten min og hadde kongefamilien på framsiden. Lykke i heimen!<3

Sambafotball

2009-09-11T04:35:00.013+02:00

I går var vi på fotballkamp, Brasil- Chile. Varma opp med skjerf rundt hodet, "Ja, vi elsker" og norske barnesanger, så ble rimelig bra stemning etterhvert.

Så vidt vi kom oss i inn på stadion fordi det var noe tull med Visa- kortet, men med litt flaks og blondt hår så ordna det seg. Da vi endelig kom inn fant vi ut at vi hadde gått inn feil inngang, og mr. grumpy nektet å slippe oss inn den rette. Stadion kokte, og vi så for oss å måtte tilbringe kampen bak alle andre, uten plasser. Men bare det ville vært bra nok, for stemningen var overveldende. Det høres kanskje klisje ut, men stemningen før kampen var helt ubeskrivelig. Sorry, men dere kommer ikke til å forstå det uten å ha vært der selv. Men uansett, vi greide etterhvert å snike oss inn den riktige veien og satte oss akkurat idet nasjonalsangene begynte. Ganske lettet da ja. Kampen var bra, tror aldri jeg har opplevd en kamp gå så fort før. Mistenker egentlig at de glemte den ene omgangen. Det største dramaet foregikk på tribunen, med banning, diverse tegnspråk, heiing og bølgen ørten ganger. Gode gamle Nilmar, trofast som alltid, scoret hat trick (for å sitere tv2- sporten), og Brasil er VM- klar. Sjokk det lissom.

Chilenerne stakkars, tok tapet med godt mot, men ble likevel ekskortert bort med dusenvis av militærgutter med skumle køller. Jeg og Mia presterte til og med å få egen chilensk fanklubb som stoppet opp, sang til oss og tok bilder. Vi ble ca. like røde som draktene deres.

Og så fra sambafotball til samba. På tirsdag var vi i gamlebyen Pelorinho, spiste middag, drakk caipirinhas og dansa til krampa (les svetten) tok oss. Nok en gang må jeg bruke ordet ubeskrivelig, men jeg må bare prøve å beskrive likevel. Det er uten tvil det mest eksotiske jeg har opplevd, og jeg kan lett tilbringe resten av tirsdagene som er igjen der( det er på tirsdager det skjer nemlig). Det var som en tog som slynget seg gjennom gatene, med trommeslagere forrest og dansere etter. Tromminga var så høy at det føltes som om både sneglehuset og ambolten var på vei ut, men det var verdt det! Jeg hadde konstant frysninger og nøt hvert et sekund, skulle ønske det var tirsdag hver dag;p Jeg har jo ikke peiling på samba, men heldigvis var det noen frivillige som dansa helt framme, slik at alle skulle gjøre det samme som dem. Flaks der gitt.

Vi forsov oss selvfølgelig til sandvolleyballen dagen etter, og det var rett etter at volleyballtrener Peter hadde hinta frampå om at han mislikte forsentkomming.

Ellers kan jeg fortelle at jeg liker beachvolley enda mer enn sist, har blitt solbrent og gleder meg til helg. Har ikke så store planer egentlig, einast gay- parade på søndag(Y).

I <3 beachvolley!

2009-09-08T21:21:00.004+02:00

I dag hadde vi strandvolleyball for første gang, og det fridde absolutt til forventningene. Det var knallgøy, vi svetta MYE og sanda var slem. Jeg var på lag med ei som heter Beate, og vi eide alle:) Men det kom vel ikke som noe sjokk. Skal ha volleyball hver dag denne uka, så blir nok ei finfin uke!

I kveld skal vi til gamlebyen og danse samba i gatene. Shakeshakeshake

Vi har veldig god utsikt på verandaen

2009-09-07T22:23:00.002+02:00

Og det er ganske spesielt å sitte og lese treningslære mens man speider utover fargerike Salvador. Problemet er bare at hjertefrekvens og melkesyrelager mister helt meningen sin når man ser rett ned på en favela. Her sitter jeg og leser om hvordan jeg skal få best mulig oksygenopptak, mens folk der nede kjemper for å overleve dagen. Det blir helt feil føler jeg. Så jeg fikk ikke med meg så mye av det jeg leste i dag. Så heller for meg barna i filmen "Slumdog millionaire," blinde av syreskader og med rike menn som bruker dem for å bli enda rikere. Lurer på om det er slik her og. Og det er det sikkert. Bare et steinkast fra leiligheta mi.

Alene med miniskjørt

2009-09-05T22:52:00.005+02:00

I går var jeg alene for første gang her i Brasil. Jeg gikk fra leiligheta vår og ned bakken til den lokale puben på hjørnet. Det tok meg 3 min og jeg rakk å se meg over skuldra ca. 47 ganger. Det toppet seg da en fyr begynte å rope og gå etter meg. Jeg angret på det alt for korte miniskjørtet og spurtet ned til utestedet, der fire andre nordmenn satt. Aldri vært så glad for å se det hvite håret til Hege før! Tok et par caipirinhas( som består av ren sprit med litt lime i, og som jeg bruker flere timer på å greie å få i meg) før vi dro ut og dansa i et bilverksted som blir gjort om til utested på kveldene. Var skikkelig kult, med dekk og maskiner overalt. Da jeg kom hjem var beina mine helt svarte, asfaltstøv sikkert?

I dag har vi egentlig bare slappet av på stranda, trengte det etter ei slitsom uke. Har også kjøpt inn grillmat, har nemlig planer om å prøve ut grillanlegget her nede ved fellesbassenget. Det blir den andre ordentlige middagen vi lager selv, ellers går det mest i brød, potetgull og restaurantmat...

Her er vår kjære Luiz, som laga armbånd til oss på stranda i dag. Vi overbetalte han, og siden det har vi vært perlevenner. Sitter egentlig bare og venter på at han adde meg som venn på face.

Ellers er det ikke så mye nytt, bortsett fra at jeg har tatt brasiliansk voksing. Au au au! Var så jævlig at jeg lå der og klynka, men hun derre voksedama bare lo av meg da jeg spurte om en liten pause. Bitch.

Her banker jeg Mia i Jui Jitsu. Det er knallgøy, og pittelitt vondt, men hva gjør vel det når jeg vinner hver eeeeneste gang?;D

2009-09-04T03:22:00.001+02:00

Balansetrening på stranda

Jui Jitsu

Capoeirainstrumenter

Utslitt

2009-09-03T03:05:00.003+02:00

Jeg er så sliten, men samtidig så oppglødd at jeg ikke vet hvor jeg skal gjøre av meg. Starta dagen med to timer surfing på Praia do Jaraibe elns. Og i dag gikk det mye bedre! Vet ikke om det var pga den lilla shortsen eller fordi jeg fikk låne longboard i stedet for funboard, men fun var det i alle fall! Deretter dro vi tilbake til skolen og spiste på fantastiske "Maria Bonita" som er en buffe der vi veier maten og betaler deretter. Så var det klart for to timer Jui Jitsu. Hadde absolutt ingen peiling eller forventninger av noen slag, men det var dritartig! Veldig mye nærkontakt, svette armhuler og kinkige possisjoner, men hva gjør vel det når man bryter mot kjære Mia<3

Etter Jui Jitsuen leste vi treningslære et par timer før vi hadde portugisisk. Portugisisen er frivillig, og vi har gått fra 80 til 10 deltakere... Jeg er selvfølgelig en del av den harde kjernen! Så kom dagen høydepunkt; håndballen. Oh, det var virkelig det kjekkeste jeg har gjort på veldig lenge! Takket være Gateway greide vi å forville oss på guttetreninga, men det var egentlig bare greit. Satser på å fortsette å trene sammen med dem. Vi var akkurat et norsk jentelag mot de brasilianske guttene, så det ble tom litt spilling på slutten. ARTIG ARTIG ARTIG! Skal garantert begynne på håndball igjen når jeg kommer hjem. Bare til opplysning, i dag har jeg trent 5 timer. Pluss at jeg har gått fram og tilbake til skolen, som tilsvarer en time. Ja, jeg holder på å dø.

Men nå må jeg lalle, skal opp halv seks i morgen. Viktig å surfe tidlig visstnok.

Og nei, jeg gidder ikke legge inn bilder. Har ikke nok energi til et eneste tastetrykk til.

Surf´s up

2009-09-02T04:24:00.004+02:00

I dag hadde vi den første surfeøkta, var kjempegøy! Kan ikke si at jeg fikk så mye ut av det annet enn et par liter supersalt saltvann innabords, meen jeg er optimististisk. Skal jo tross alt surfe( les, prøve å surfe) hver dag denne uka, så må jo bare bli bra. Jeg satset på vanlig bikinitruse, uten særlig hell. Den stakkars surfeinstruktøren ble nok blendet av den kritthvite rumpa mi et par ganger for mye... Så nå har jeg investert i en supersøt lilla surfeshorts, og jeg er nøgd;D

Jeg kan redde liv!

2009-08-31T15:48:00.000+02:00

Jeg har tatt livredningsprøven i dag, og er herved medlem av Baywatch! Bare si fra hvis du er i ferd med å drukne, det er nemlig spesialfeltet mitt.

Avslutta livredninga med en aldri så liten synkronsvømmekonkurranse. Vårt nummer ble akkompagnert av Dr. Dre og vi tapte med glans.

Helga har vært ganske variert, og veldig lite effektiv. Lørdag var vi på poolparty, før vi dro på en sambaklubb. Kan trygt si at vi nordmennene tok over klubben med de imponerende dansemovsene våre. Jeg, Mia og Kristina fikk en knall avslutning på kvelden ved å ikke komme oss i leiligheten. Hege og Anette skulle nemlig dra hjem litt tidligere og fikk dermed nøkkelen. Men hadde de dratt hjem? Nei da, de satt på en eller bar og kosa seg, mens vi grein oss i søvn på gulvet i resepsjonen.

Gårsdagen var den store ventedagen. En fin dag med andre ord, venting liker vi jo. Stod opp tidlig med godt mot for å skaffe oss billetter til landskampen mellom Brasil og Chile som er neste onsdag. Hadde jo regna med å vente et par timer, meen ikke fem og en halv. I regnvær, utendørs. Etter fem og halv time hadde vi kommet oss 20 meter lengre fram i køa, og ikke oppnådd annet enn våte truser og vonde rygger. Så kom en av lærerne våre og sa at vi heller kunne bestille på internett. Yes, 5 og en halv time i regnvær rett i dass. Bestilling på internett gikk unna på fem minutt. Merker jeg synes den er litt kjip. Men herregud, JEG SKAL PÅ LANDSKAMP MED BRASIL!

Dere må ikke tro at gårsdagens venting var unnagjort med dette. Kvelden ble tilbrakt på Hospital Espanhol, ved syke Mias side. Hun har hatt vondt i magen siden lørdag, og vi fant ut at det var best å sjekke det ut. Og det var det. Kom inn ganske kjapt, men der stoppa det. I stedet for å få medisinsk hjelp, havnet vi midt oppi mesterskapet i ineffektivitet mellom leger og sykepleiere. Ekstrapoeng for skyhøye stiletthæler og overdreven tvinning av hår. Også fordel med flørting på jobb. Etter sju lange timer med blodprøve, urinprøve, neddoping og ultralyd fant Dr Fish (ja, han ligna på en fisk) ut at Mia har fått betennelse i lymfeknuten i magen. Så nå har hun fått medisin, og er forhåpentligvis på bedringens vei. Jeg synes egentlig at sykehusbesøket var ganske interessant, og ikke minst morosamt. Særlig artig da jeg ble med Mia inn på ultralyden og trodde jeg så et lite foster på skjermen. Haha, legen lo bare av meg da jeg spurte om det var tilfelle.

Lørdagen var stranddag. Slenger inn et bilde av strandmoten i Brasil. Like før jeg joiner.

Denne uka er det surfing på timeplanen. Hver dag!:) Gleder meg gleder meg gleder meg!

Vi har også fått tilbud om å være med på håndballtreningene på skolen vår, som er hver mandag og onsdag. Har ikke spilt på sikkert tre år, men det skal bli artig!

Til dere familiemedlemmer som tydeligvis tror at jeg bare koser meg og ikke leser noe; dette er feil. Nå holder jeg på å lese i treningslæreboka mi om styrketrening og treningskosthold. Har også lest teori om livredning, capoeira og surfing, sååå hysj!

KAN NOEN VÆR SÅ SNILL HJELPE MAMMA MED Å LASTE NED SKYPE? På forhånd takk. Har ikke snakket med henne siden jeg dro, så begynner å bli litt mammasyk.

Dancing in the rain

2009-08-27T05:44:00.002+02:00

Gårsdagen tilbrakte vi dansende i gamlebyen Pelorinho. Ramla plutselig over en utendørs reggaekonsert, og det var vel en slags utavdegsjælopplevelse som vår venn Ravi ville sagt. Brasilianerne tok helt av, levde seg inn i musikken og dansa som om de ikke har gjort annet. Vi hermet etter en fyr som så ut som han var høy på både livet og diverse annet, og fikk ganske dreisen på det etter hvert. Men ta det med ro mamma, vi holdt god avstand. Begynte å regne etter hvert, og har funnet ut at dansing i regnet er undervurdert! Jeg, Mia og Kristina var vel de eneste edrue der, meen hey, null stress å ha det knall uten alc;D Var faktisk en av de få gangene man føler at man ikke kunne tenkt seg å vært noe annet sted.

I dag morrest skulle vi gå til skolen, og alle var positive unntatt Mia, aka fru Blom. Så plutselig, fem minutter før vi skulle gå, ble Mia syk. Akutt dårlig i magen stakkar. Hun satt på badegulvet og jamret seg, men skulle aboslutt på skolen. Vi syntes synd på henne, og gikk selvfølgelig med på å ta en taxi. Guess what, med en gang Fru Blom satte sin fot innenfor den brasilianske golfen, ble hun frisk som en jævla fisk. Men herregud, det var sikkert bare tilfeldig.

Har vi hatt vår første capoeiratime i dag. Først 1 time teori, så en og en halv time trening med master Zumba. Det var rimelig utfordrende for oss stive nordboere, men artig lell. Fikk til å med lov til å slå hjul, så da var jeg fornøyd. Det fine er at i capoeira skal man slå hjul med bøyde bein og rumpa ut, så jeg ble så og si gradert til master Oda fra første hjul. Har bestilt oss hvit slengbukse med matchende t- skjorte, så det gleder vi oss til. Ingenting er som en liten reise tilbake til 1973.

Har også vært på første portugisisktime i ettermiddag. Det vi har lært til nå er veldig likt spansk, så dette skal nok gå greit. Men selv om jeg er ganske stødig i telling på portugisisk ble jeg raud como um tomate da jeg ble bedt om å si nummeret mitt høyt. Thumbs up.

Har også kommet en time videre i treningsdagboka. Slengte på oss tights og løpesmilet og jogga på lang lang rekke ned streeten. Jogging i duskregn er kjekt. Omsundet rundt er kjekt. Men dette kan nok ikke måle seg med strandpromenaden i Salvador med bølgeskvulp, mild bris og Afrika i horisonten. Tok en stopp på en fotballbingen ved skolen, der vi spilte mot noen fra skolen og et par lokale. Fun.

Capoeira

Escola

2009-08-25T20:39:00.006+02:00

I dag var den første ordentlige dagen på skolen. Vi hadde én time livredning teori, og ferdig. Joda, høres ganske slappt ut, men det blir nok litt mer etterhvert. Har fått vite at vi skal ha to eksamener, en skriftlig om treningslære og en praktisk der vi skal lede en time i en av idrettene vi har her. Altså capoeira, surfing, sandvolleyball, fotball, livredning eller jui jitsu. Kan ikke akkurat si jeg står noe særlig sterkt i noe av det der, så satser på at vi får lov til å lede en time i basistrening i stedet... Framover blir det ca to timer trening på skolen per dag, pluss at vi skal ha 90 timer egentrening i løpet av semesteret, der vi må føre treningsdagbok. Og det er vi allerede i full gang med! Vi har nemlig en slags fotballbingen her nede, så i går spilte vi fotball og volleyball til svetten tok oss. I dag har vi svømt en time i bassenget her nede( nei, ikke i badekulpen på verandaen nei), så vi er ganske fornøyde. Må nemlig øve til livredningsprøven som vi skal ha på mandag. Den skal visst ikke være så veeldig vanskelig, men vi må svømme litt, dukke ned og hente en person og utføre HLR.

At school

Lekselesing på stranda

Opplevde noe nesten-skummelt, som egentlig bare var koselig, på vei til skolen i dag. Er ca. 20 min å gå, så vi bestemte oss for å droppe taxi for en gangs skyld. Plutselig triller det en svart bil med sotete vinduer opp på siden vår. Vinduene rulles ned, og en mann med mørke solbriller sier "hallo my friends" med en rusten, ekkel stemme. Hva faen, tenker vi, og setter opp farten. Men så tar mannen av seg solbriller, og det viser seg at det var vår brasilianske venn Enrique som også bor i leilighetskomplekset vårt. Vi fikk skyss til skolen, og han gav oss til og med en CD, bare fordi jeg kommenterte at den var bra. Koselig fyr.

I kveld skal vi til gamlebyen, Pelorinho. Skal visst være noe samba- og trommegreier i gatene der på tirsdag, og det må jo sjekkes ut:)

Ellers kan jeg legge til at bankkortet mitt har tatt ferie, og at jeg savner Magnus.

Hjemmealenefest er knall

2009-08-24T03:43:00.007+02:00

I går hadde vi fest her i leiligheten, og man kan vel si at det tok litt av. Regner med at det var rundt 50 stk her, og det er mye, selv om super-penthousen vår. Kvelden endte med at datarommet ble gjort om til et aldri så lite bassengområdet. Høres kanskje kult ut, og det var det jammen meg og. Hvem vil vel ikke ha et basseng bestående av øl, sprit og sprite? Lukta godt i morrest i hvertfall. Kan også rapportere om potetgull i dusjen og knuste flasker i heisen. Nordmenn på fylla er så jævlig kreative... Tror ikke vi skal ha fest igjen med det første. Ellers vil jeg si at jeg er veldig fornøyd med å ha Hege i leiliheta. Hun jobber nemlig som bartender, og imponerte med noen utsøkte kiwi-drinker. Mmm!

Tidlgere på dagen var vi på skoletur til Praia do Flamingo, en strand som ligger ca 40 fra her. Grilling, quiz, nestendrukning og beachvolley. KOS.

Sightseeing

2009-08-22T00:18:00.013+02:00

Dagen i dag har vært knall! Har vært på skolen for første gang, og den er veldig fin. Fikk litt info om diverse før det var lunsjbuffet. Greier liksom ikke helt å finne ut hva som er typisk brasiliansk mat enda, men det er en del bønner, kylling, potetstappe og involler. Passer meg perfekt! De har til og med et veldig energirikt pulver som de fattige bruker å spise. Sykt å tenke på at enkelte faktisk lever av pulver. Videre stuet vi oss sammen på to busser og dro på rundtur i byen. Er mye fint. Husene har farger som gjør deg glad, farger som sikkert ville gitt fengselsstraff i Norge. Og det er tagging overalt! Men ikke sånn tagging som i Norge, her er det kunst. Men det er også mye fælt. Salvador er kjent for at slummen, eller favelaen som de kaller den, ligger side om side med all luksusen. Så det popper opp små favelaer overalt. Man kan med andre ord aldri føle seg alt for trygg, men det er vel bare noe man må venne seg til. Nå i sted for eksempel, ble vi nesten ranet. Tror vi. Eller kanskje vi bare har blitt hypermistenksomme. Vi var i en kjeller i et parkeringshus og skulle ta ut penger. En gjeng med blondiser som tar du utallige brasilianske månedslønner som om det skulle vært tiøriner. Klart det tiltrekker seg oppmerksomhet. I hvertfall så kom det inn tre menn, røde øyne, lue nedover panna( hva faen?! Det er 30 grader her), som virket veldig interesserte. Vi ble dritstressa og hoppa inn i første taxi og dro hjem. Haha, kanskje vi bare er paranoide, men man vet jo aldri.

Men tilbake til citytouren. Har badet på strand for første gang her i Brasil, dritherlig! Har kanskje noe å gjøre med at vi svetta som noen hester der vi satt oppe i solsteken på bussen. Jeg hadde på meg en kjekk bomullsshorts for anledningen, og det så rett og slett ut som jeg hadde pissa meg ut. Så svett var jeg. Off, dumt jeg ikke tok bilde! Men jeg får sikkert flere sjanser til svette romper-bilder;p

Etter badinga var det klart for capoeira-show nede ved strandkanten. Capoeira er en brasiliansk kampsport oppfunnet av slavene her. Går egentlig ut på å ikke treffe hverandre, og dette er lettere sagt enn gjort. Var helt fantastisk å se på, der de sparket, slo hjul og tok baklengs salto. Alt dette sammen med trommer, klapping og sang. Det må bare oppleves! Og dette skal vi lære på studiet. OMG, jeg som ikke kan å slå hjul engang. LOL.

Deretter var det klart for solnedgang og fingermat på en rålekker restaurant på sjøen.

Her har du meg om tre måneder. Skal bare tøye litt først...

Capoeria- barn, cuuute.

Penthouse- girlsen<3

Skulin

Anettes blogg

2009-08-21T04:12:00.001+02:00

http://missheggestad.blogspot.com/

Bloggen til hun ene jeg bor med. Kan jo sjekke ut hvis dere vil:)

Bem-vindos a Salvador

2009-08-20T17:53:00.007+02:00

Naa har jeg endelig kommet fram til Salvador og den fantastiske Penthouse- leiligheten min. Ja, den er fantastisk! Off, har saa utrolig mye paa hjertet, vet liksom ikke hvor jeg skal begynne.

Ehm, ja. Gardermoen. Moette rommiesene mine nesten med en gang, og jeg maa si at vi klikka fra foerste stund. De er knallbrae! Alle andre er ogsaa veldig hyggelige, og det virker som om alle er gira paa aa bli kjent med folk og vaere hypersosiale:) Oda likes this.

Var forresten veldig artig da jeg fikk vite at vi hadde lov til aa ha med 2 kofferter med 23 kilo... Jeg knekte tannboersten, klipte av buksene og lirket nedi 19,1 kilo. Joohoo. Mia, hun ene jeg bor sammen med, har sikkert med seg 16 par sko. Jeg har tre.

Lisboa. Ikke saa mye aa fortelle egentlig, bortsett fra at vi ble lurt i taxien. Taxisjaafoeren latet som han ikke kunne engelsk(idiot) og lurte fra oss 15 euro for mye. Jaja, ting er saa billig her i Brasil at det egentlig ikke er noe stress:) Ellers dro vi ut og spiste pizza i ei knallkoselig restaurantgate. Venta en time paa maten, men heey vi er jo paa ferie!

Flyturen gikk bra, de aatte timene bare floey avsted. Saa to filmer, skravla, drakk x antall liter cola zero og koste meg.

SALVADOR! Serr, leiligheten vaar er saa fin! Slenger inn et par bilder.

Dagen i dag har gaatt med til aa proeve aa gjoere oss litt kjente i omraadet. Vi proevde hardt, men kan ikke akkurat si at vi lykkes. Men greide i alle fall aa handle inn litt mat da. Har faatt meg nytt yndlingspaalegg, det er oransje av farge, og smaker som en blanding av kvitost og brunost. Nam. Ellers har vi blitt drevne triksekonger, solt oss og spist kokoskjeks. Badebassenget vaart er lite, men absolutt noedvendig. Det er nemlig ganske varmt her. Og SYKT fuktig. Spoers om jeg faar fint krusete haar... Vi svetter verre enn paa joggetur, lokal nedboer paa meg i hvertfall.

Oppmerksomheten her er forresten mye verre enn Mexico. Her tutes, vinkes og plystres det i fleng, og vi er fremdeles litt usikre hvordan vi skal reagere. Har jo hoert mye rart om mannfolkene her. Er faktisk saa ille at man ikke kan gaa med smykker, iPod eller kamera, og dette gjoer meg litt stressa. Jeg MAA jo ha med kamera. Og herregud, joggetur uten iPod funker daarlig. De sier faktisk at vi alle maa regne med aa bli frastjelt noe i loepet av oppholdet, skal skrive bok naar det skjer. Meen, vi skal jo laere Ju Jitsu paa skolen, saa skal nok vise dem!

Spansken funker saann passe her nede. Jeg skjoenner litt, brasilianerne skjoenner litt, og vi smiler.

Her er jentene jeg bor sammen med, kommer til aa bli helt spraakforvirra etterhvert.

Fra venstre: Kristina fra Hareid, Hege fra Kr.sand, Anette fra Sogndal og Mia fra Namsos(som har pcen full av DDE og Aage).

Snartno

2009-08-18T09:39:00.002+02:00

Bare fem og en halv time til flyet mitt går. Først til Lisboa, og så videre til Salvador i morgen. Skal møte ei av dem jeg skal bo sammen med, Anette, på Oslo s, slik at vi reiser sammen inn til Gardermoen. Det er litt trygt, slipper jeg å være heelt alene liksom.

Så nå har jeg pakket for andre gang, og jeg har funnet ut at jeg ikke har glemt én ting. Merkelig nok.

Gruer meg, gleder meg.

Skal på eventyr

2009-08-14T03:45:00.000+02:00

Har brukt ca. 57 min og 43 sekund på å lage headeren over, og er dritlei. Har mista helt lysten på å blogge, men jeg biter tenna sammen, tar en slurk p-max og skriver likevel. Joohoo.

På søndag forlater jeg redet, familie, katter, venner og kr, og drar til Oslo. Skal besøke Magnus et par dager før jeg drar til Brasil. Hva i all verden skal jeg i Brasil. Jo, jeg skal ta et semester med idrett. Høres veldig fancy ut, men ryktes at det ikke er så veldig krevende. Og det passer meg veldig fint:) Skal bo i Salvador, som er delstatshovedstad i Bahia som ligger i nordøstergionen i Brasil. Har leid Penthouse Rio Vermelho (og dette tror jeg er like fancy som det høres ut) sammen med fire andre jenter. Har snakka så vidt med disse jentene på facern, og de virker riktig så trivelige. GLEDER MEG!

Har jeg begynt å pakke? Nei. Har jeg fikset meg bankkort? Nei. Jeg har jo selvfølgelig ett bankkort, men Sparebank 1 er visst ikke helt stødige der nede i varmen, så jeg ble anbefalt landkreditt. Ringte min gode venn i landkreditt i dag og spurte om de kunne sende kortet til Oslo( i og med at jeg er litt sent ute og ikke rekker å få det tilsendt hit), men nei det gikk visst ikke. "Da har du vært dårlig til å planlegge," sa min gode venn i landkreditt og vi ble plutselig ikke så gode venner lenger. Men joda, han har rett. Jeg henger litt etter. Sommeren har gått alt for fort, og jeg stresser ikke. Mamma er hyperstressa, så jeg må veie opp ved å være superrolig. Men i dag har jeg gjort min borgerplikt og stemt, så da får det bare vært at visakort er mangelvare og kofferten fremdeles ligger innerst i bua.

Slenger inn noen bilder fra google. Bare innrøm at du blir litt misunnelig!